Da livene våre ble snudd på hodet brukte jeg mye tid på å tråle
nettet etter blogger som kunne gi meg en bekreftelse på at jeg ikke var
alene i verden om å ha et sykt barn med store utfordringer. Jeg kunne
være våken hele netter, med tårene fossene nedover kinnene, mens jeg
leste og leste. Dette var noe som ga meg stor trøst. Den dagen jeg selv
startet å blogge handlet det mest om å holde nærmeste venner og familie
oppdatert på hva som skjedde med Oda. Vi var i en situasjon med mye
usikkerhet, opp- og nedturer og vi levde i en boble hvor vi følte vi
ikke klarte å fortelle og underrette alle vi ønsket. Aldri i min
villeste fantasi hadde jeg trodd at bloggen skulle vokse og bli til noe
større enn det. Når jeg får høre gjennom bekjente at bekjente av dem
igjen venter på en oppdatering om Oda blir jeg varm om hjertet. Jeg fikk
også, faktisk for ett år siden i dag, en kommentar på bloggen som jeg
dessverre aldri svarte på. Men den var fra en mor til et barn med
funksjonsnedsettelse som skrev at "hvert innlegg er som et lyspunkt i
hverdagen". Hun fant inspirasjon og pågangsmot i våre historier. Den
kommentaren betyr mer for meg enn jeg kan formidle. I starten ønsket jeg
å oppdatere, og det vil jeg nå også, men jeg håper at vårt liv kan vise
at der det er liv er det håp. Der det er glede er det kjærlighet. Og
hvis jeg bare kan treffe
ett menneske,
ett menneske som
kan finne samme trøsten, i mine ord, som jeg lette etter natterstid for
snart to år siden. Da har jeg virkelig klart det.
I dag
er Odas store dag og hun fyller hele 2 år!! Jeg kan knapt tro hvor
tiden har blitt av og hvordan jeg har fått en så stor jente i hus! I
helgen feiret vi med litt av familien og venner og i dag er det
bursdagsfeiring både i barnehagen og hjemme med resten av familien. Jeg
er så uendelig stolt over hvem Oda er og hva hun har fått til og jeg er
så uendelig stolt over hva vi
sammen har klart å få til de siste årene. Jeg sier bare; to be continued..
Det
er nesten umulig å skulle gå gjennom hvordan de siste to årene har vært
og jeg har derfor satt sammen en liten bildehistorie i filmen
nedenunder. Anbefaler å skru på lyden, musikken er jo tross alt halve
opplevelsen! (har fått tilbakemelding på at filmen ikke kan vises på telefon.. Skal prøve å fikse det i løpet av de neste dagene, ellers må man rett og slett finne fram den gode, gamle datamaskinen:) )
